Tre til besvær – muligheter for felling eller enighet med naboen?

I mange saker om trær er det ofte en konflikt mellom to naboer om et tre eller flere trær som står nære nabogrensen.

Den ene naboen er gjerne plaget av at treet på naboens eiendom tar mye sollys fra hagen og uteplassen, at treet har stort løvfall, at plenen får mye mose som følge av lite sollys, grener som faller ned fra treet og takrenner som fylles av blader, grener og andre biter fra treet.

Den andre naboen som eier eiendommen der treet står har kanskje uteplass på en annen side av eiendommen og er derfor ikke plaget av manglende sollys. I tillegg skjermer treet mot innsyn i hus og soverom. I slike tilfeller regulerer nabolovens regler om den naboen som plages av treet kan kreve det felt, eller om den som eier grunnen der treet står kan vinne frem med at treet ikke skal hugges. Det er her særlig grannelova § 2 og 3 som gjør seg gjeldende.

Grannelova § 2 lyder som følger:

«Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg».

Vilkårene om skade eller ulempe omfatter både fysisk skade og psykisk skade og ulempe. Herunder regnes det som en ulempe dersom noe skaper risiko for skade på ting eller personer. Manglende sollys kan også være en ulempe. Bestemmelsen er generell om skade og ulempe, men kan også anvendes på trær.

Av grannelova § 3 følger spesialregelen om trær, av bestemmelsen heter det at:

«Er det ikkje nemndande om å gjera for eigaren eller for naturmangfaldet på staden, må eigaren ikkje ha tre som er til skade eller serleg ulempe for grannen, nærare hus, hage, tun eller dyrka jord på granneeigedomen enn tredjeparten av trehøgda».

For å avgjøre om et tre kan kreves felt eller ikke, må det altså først vurderes om treet er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe for naboen.

Dersom man kommer til at treet er til urimelig eller unødvendig skade eller ulempe, kan det kreves felt på det grunnlaget. Saken står selvsagt sterkere om vilkårene i § 3 også er oppfylt, i form av at treet befinner seg nære nok naboeiendommens grense tatt høyden i betraktning. Altså må avstanden fra treet til nabogrensen vurderes opp mot treets høyde. Forholdet mellom høyde og avstand til nabogrensen avgjør om naboen kan kreve treet felt eller ikke.

En arborist, som har trær som fag, kan vurdere treets tilstand og hvor mye beskjæring som kan gjøres

Hvis man kommer til at treet etter en vurdering av nabolovens bestemmelser kan kreves felt, må det fremsettes slikt krav overfor naboen. I heldige tilfeller er naboene enige om at treet kan hugges. Dersom naboen ikke er enig i at treet skal felles, kan man forhandle med naboen om beskjæring, gjerne i samråd med arborist, eller saken kan tas videre til forliksrådet og tingretten for å få en avgjørelse i saken.

Advokat Marita Moe har mye erfaring med tresaker

Hun kan bistå med vurdering av hvorvidt krav om felling av tre kan fremsettes og om det er sannsynlig at det vil føre frem. Det samme gjelder mulighet til å protestere på krav om hugging eller beskjæring av tre på egen eiendom. Det er gjerne lurt å engasjere arborist for de faglige vurderingene av hvordan treets tilstand er og hvor mye beskjæring som kan gjøres, da kan det også være lettere å få til en minnelig løsning med naboen. Slike forhandlinger kan advokat Moe også bistå med.